Jeg leser at hun visstnok er lubben, i noen andres øyne og dermed også i egne. Til saksorden vil jeg tillegge at jeg ikke synes Henriette Steenstrup er lubben. Hun er muligens litt framtung, men pytt.

Det ble litt mye med Jussi Bjørling. Nå hører jeg på P3. OK, å fortelle hvilke kanal jeg hører på hele tiden kan bli litt “Twitter”-aktig, og det er ingen som ønsker seg. Det er vel bare et hakk mer interessant enn å fortelle om avføringen.

Så at Lydverket på NRK spekulerer på om alle de kule gitar-riffsene er brukt op. Det er selvsagt en usaklig problemstilling, for det går ikke an å “bruke opp” de tonene man har, rytmen man spiller dem i eller tempoet man spiller dem i, kombinerer dem eller produserer dem.

Men uansett er det interessant å snakke om riffs. Da tenker man på hva som er egne favoritter. En liten liste:

1. AC/DC: “Back in black” (Ingen over, ingen ved siden)
2. AC/DC: “For those about to rock”
3. Pearl Jam: “Jeremy”
4. KIss: “Hotter than hell”
5. Flyleaf: “I’m So Sick”
6. Motörhead: “Ace of Spades”
7. David Bowie: “Rebel Rebel”
8. Blacksheeps: “Oro jaska beana”

..og så videre. Mange muligheter, men legg merke til at “Smoke on the water”, som mange regner som ur-riffet, ikke er på lista. Jeg synes ikke den henger helt sammen med resten av låta.

Ellers har jeg kjøpt meg ny DAB-radio, for selv om jeg hører på nettradio i iTunes, tar det litt ressurser (og kanskje litt båndbredde) fra andre aktiviteter. Så etter å ha gitt både Elkjøp, Elprice og Lefdal en helt rettferdig sjanse til å selge meg radioer, endte jeg (nok en gang) på Hi-Fi-klubben, som har ansatte som vet noe om det de selger og som har nok ok å selge. Da ble det en Argon-radio som i dette øyeblikket står i vinduskarmen på mitt lille kontor og gleder meg med NRK Klassisk, der Jussi Bjørling får utfolde seg. Bjørling er ikke akkurat en av mine favoritter, men jeg er så fornøyd med kjøpet at jeg er litt raus på det. Ellers vil jeg nok en gang anbefale programmet “Sexy” på P3, som er en ypperlig kilde til både ny og god musikk og gammel og god.
Jeg er litt frustrert over det nye blog-prosjektet her, fordi jeg ikke greier å laste opp bilder. Å linke til bilder på web er som dere ser ikke noe problem. Det ser ut som WordPress ikke har “permissions” til å skrive filer til den mappen bildene skal havne i. Heldigvis får jeg besøk av min WP-kyndige bror i dag.

Jeg kan for eksempel fortelle om boken jeg leser for øyeblikket, “The Baader-Meinhof Complex” av Stefan Aust. Dette er en vanvittig spennende og velinformert historie om RAF (Røde Armé Fraksjon, som de egentlig hette) og terrorvirksomheten til bandene som sorterte under den paraplyen, mellom 1970-77. Det omfattet ran, sprenging, brannstiftelse, drap, kidnapping og flykapring. Den herostratisk berømte Sohaila Andrawes, som bodde sine siste år i Norge, var en av kaprerne av Lufthansaflyet i 1977. Baader-Meinhofgjengen/RAF er fremdeles et vondt minne og et åpent sår i Tyskland, så det har vært mye bråk rundt filmatiseringen basert på denne boken. Like fullt er den filmen noe av det mest spennende jeg har sett på lenge. Det er også utrolig fascinerende (evt. skremmende) at dette foregikk i et land ikke langt fra Norge og i min levetid. Jeg var bare 8 år da Andreas Baader og de andre drepte seg selv i Stammheim-fengselet, så husker jeg bildene på TV av den italienske politikeren Aldo Moro som i 1978 ble kidnappet og drept av “Røde Brigade”, som var en venstreekstremistisk søsterorganisasjon av RAF i Tyskland.

Bokens forfatter jobbet blant annet i samme tidsskrift som Ulrike Meinhof før hun ga seg terrorismen i vold, “konkret”. Det var også han som reddet hennes to tvillingjenter fra sin mors plan om å la dem vokse opp i en palestinsk flyktningeleir. Aust skriver veldig intenst og kompakt, med stoff fra en haug med kilder, vitner, politifolk, andre RAF-medlemmer og rettsreferater, og man er virkelig “in medias res” med en gang.

Det er ikke stort jeg ønsker meg til busjdan, men en slik
hadde vært fett. Nettstedet http://www.baader-meinhof.com/ har litt av hvert.

Jeg lover at jeg ikke skal teste mer. OK, interessante nyheter fra mitt mangfoldige liv? I går lærte jeg å si “Han er fra Moskva” på russisk. Og litt mer, men det kan være nyttig å fortelle hvor man er fra på russisk.

Til min store glede er det litt mildere og snøen ser ut til å ha trukket seg litt tilbake. Derfor har jeg også trukket sykkelen frem igjen og frister skjebnen hver dag.

Vår praktfulle induksjonstoppkomfyr bestemte seg plutselig for å svikte oss. I dag har reparasjonsmannen vært her og tatt med seg toppen og kunne ikke love noe før neste uke. Det var da som svarte Helheim. Har vi ikke nettopp vært kjøkkenløse i et par måneder? Ser jeg en FJordlandpakning til så tror jeg at….jeg spiser den, men motvillig.
I dag skal jeg sløve og spille gitar og PS2. Enda så gammal jeg er, har jeg kjøpt et par brukte skytespill (såkalte First Person Shooter) der jeg høvler ned slemme terrorister i spillet “Black”. Til min store begeistring snakker terroristene russisk, men jeg skjønner ikke stort av hva de sier. De inviterer meg ikke ut på middag, hvertfall. Såpass har jeg oppfattet. Kanskje jeg skal spørre hvor de kommer fra?

Dette er første posting på den nye gamle utgaven av Øysteins blog. Nå snakker vi WordPress, altså.