Nå er vidunderet i hus. Den eneste frustrasjonen så langt er også grunnen til at jeg ikke har et bilde av akkurat mitt vidunder her, nemlig at jeg plutselig ikke greier å sende bilder fra telefonen til iMacen med Bluetooth. “Sending mislyktes”, står det på telefonen. Men ellers er det den største skjermen jeg har hatt noen gang og jeg må bøye meg bakover for ikke å bli blendet av lyset. Fine greier.

Så nå styrer jeg med å få min backup fra fruens Macbook tilbake. Å brenne en DVD klaget den på at den ikke greide, og når jeg skulle koble dem sammen med Firewire viste det seg at FW-porten på baksiden av mitt vidunder krevde en stor plugg, mens kabelen jeg hadde hadde liten plugg i begge ender. Løsningen ble å koble min eksterne USB-disk til hennes Macbook og slepe mappen over til den. Det gikk. Men det er jaggu mye som må ordnes. Brukte en stund i ettermiddag for å lage alle spillelistene mine i iTunes på ny, og programmer jeg har kjøpt (tro det eller ei) er plutselig “uregisterte”. Det har sine sider å få ny baby i huset. Men moro, og veldig mye skrot er jo renset. Juhu!

Jeg vil ha en slik. Ja, jeg har vært snill gutt. Lenge leve den demokratiske folkerepublikken Nord-Korea. Lenge leve vår ledestjerne Kim Jong Il.

Vær vennlig å overse at trillebåren har stått på halv tolv i hele vinter og at jeg ikke engang satte den opp da jeg var ute for å ta bilder av blomstene. På forhånd takk.

Kan det være vårblomster, krokus og en gul blomst og kanskje en snøklokke også? Hurra!

Jeg har en stygg tendens til å gjøre narr av kontaktannonser fra søkende og oppriktige unge mennesker med litt skrøpelig engelsk ortografi, men jeg synes slike annonser er litt søte.

Dette var også et interessant tilbud fra en lovende ung dame:

Feb 22 – My name is ashley but you can call me tiffany – w4m – 23 -

Jo takk, men … hvorfor det? Er det ditt, øhm, pikenavn?

Slik ser altså bakhagen ut akkurat nå, lørdag 28. mars, kl. 1230. Det har nettopp sluttet å snø og solen har tittet, jeg gjentar, HAR tittet frem.

Selv om jeg er klar over at amerikanere er like forskjellige som alle andre folkeslag, er det noen ting som nesten bare kunne ha inntruffet hos vår store nabo i vest. Denne gangen er det i det riktig ville vesten, nemlig Galveston, Texas. Ifølge denne artikkelen i The Galveston County Daily News ble en kvinne arrestert, ikke av en politimann, ikke av en sikkerhetsvakt, men av en reservebrannmann. Åpenbart bærer reservebrannmenn i Galveston håndjern med seg og anser seg selv som både autorisert til og pliktige til å arrestere andre mennesker.

Denne gangen ble en viss Kathryn Fridge arrestert fordi hun var ute for å kjøpe batterier sammen med sin mor og sin 2-årige datter. Da det var tomt for batterier, sa hun til sin mor “They don’t have any fucking more”. Dette hørte den årvåkne reservebrannmannen Alfred A. Decker IV (legg merke til det kongelige “den fjerde”), som sporenstreks tok affære og la den ufine fru Fridge i jern og slepte henne med seg.

Dette mener jeg helt oppriktig kunne bare skje i Amerikenland. Og kanskje bare i det innerste midtvesten. Les også kommentarene til artikkelen, der noen faktisk mener at han gjorde det eneste riktige.

Saken ble henlagt.

..fra mitt lille kontor. Vi kjem attende med meir.

Når man er kun et enkelt lite umælende krek, kan det som skjer i doen være nok underholdning i massevis. Når man trekker ned blir det nesten alt for spennende. Problemet med denne hobbyen er at det er noen ganger man vil bestige toalettet uten publikum.

Inntil lykken er tilbake i form av en deilig iMac, knotter jeg på en bærbar PC husets 14-åring nettopp nå ikke har så mye mer bruk for — siden hun har gjort den kloke investeringen å bruke sparepenger på en MacBook, noe man aldri angrer på.
For meg er det smertefullt og traumatiserende å måtte bruke Windows hjemme, men jeg holder ut i et par dager. For å glede meg selv og alle andre publiserer jeg her et bilde av min indiske spinatrett, som ble veldig god, men ikke helt så kremete og fluffy som på restaurant. Vi kommer tilbake med mer på den fronten.

Ellers hater vi fremdeles snøen, men forventer at dette nye snøfallet forsvinner i løpet av helgen. Noe annet vi ikke hater, er at det er påskeferie til neste helg. Det har vi tvert i mot gode følelser for.

Krise! Katastrofe! Kataklysmer og klyster! Finanskrise og klimaendring be damned, min elskede iMac kræsjer! Disken bare spinner og den kommer ikke lenger enn til en feilmelding om “Invalid memory access” og promptet til Open Firmware (for den som forstår seg på slikt). Faktisk har den hikket en liten stund allerede, så jeg har begynt å planlegge backup og sånn, men plutselig stoppet alt i går. Macer er heldigvis utstyrt med mange muligheter for å sjekke ting eller kontrollere ting ved oppstart, men denne gangen hjalp ikke det. I tillegg kan man koble en Mac med sykt minne eller harddisk til en annen som en ekstern disk via en Firewire-kabel (igjen, for den som forstår seg på slikt). Og dét fungerte heldigvis slik at jeg har kopiert alt viktig over på fruens Macbook. Ellers har jeg all musikken og bilder på en ekstern USB-disk-

Jeg har i det siste spekulert mye på å ta det store Spranget å kjøpe ny Mac. Min elskede var en hvit PPC-iMac som sikkert var fire år gammel. Den skal nok få reparert seg hos den snille Macmannen på verkstedet, men blir erstattet av en 24-tommers iMac av årets modell. Den kommer på mandag. Oi oi, for en rystende sinnsbevegelse.