Lenge leve arbeidernes internasjonale dag! Lenge leve revolusjonen! Lenge leve at jeg kan ligge lenge i morra og ikke skal noe før kvelden, da min Frue har i proletær iver invitert til kommunistisk festivitas. Det mest imponerende med det initiativet er at hun har brukt en del tid i dag på å lage den russiske rødbetsuppen borsjt, som sammen med pølser og lompe utgjør en høvelig men for en kveld der dyp og smakløs ironi over den internasjonale kommunismen er hovedfokus. Vi er opptil flere slavofile deltagere, som til sammen kan redegjøre for de fleste historiske og politiske fenomener i kommunismens østeuropeiske og russiske epoke. Det blir musikk av den Røde Armés kor, Sjostakovitsj og annen oppildnende kunst, det blir røde flagg, vodka og politisk korrekt antrekk. Og hvis stemningen er høy kanskje også en liten Moskvaprosess utpå kvelden.
Jeg slår her to fluer i en smekk med å presentere en kjærkommen dusjradio jeg fikk på busjtan med en engelsk tannkrem av den minimalistiske sorten som har ligget i skuffen en stund. Det er ellers ikke lenge før Hun skal til Istanbul og jeg til Warszawa, så da blir det en råd med mer eksotisk tannkrem.

Videre ser dere her et dårlig bilde av mine to nye venner, en Omega Geneve og en Tissot Seastar, begge mekaniske klokker fra begynnelsen av 70-tallet, og begge i strålende god form. Som sin eier. Min frue tror jeg har gått i frø med denne interessen for armbåndsur, men alternativet for oss som har fylt førti er at vi vil begynne å kjøre tung motorsykkel og jakter på yngre damer. Da fortoner noen gamle ur seg som ganske uskyldig. Jeg har allerede kastet mine øyne på en annen Omega Geneve, men denne gangen med svart urskive! Juhuu! Ja, dere, det er mye spenning i hverdagen.

En staselig kveld å bli trettiti på! Selvhentet indisk mat, masse kaker og vin og pene mennesker som kastet glans over begivenheten.

Bare de snilleste 40-åringene får slike gaver. Blant annet en fantastisk actionfigur av det levende beviset på at utstråling kommer i mange varianter, Lemmy fra Motörhead.
En fantastisk skulderveske med propaganda for den ærefulle Nord-Koreanske Republikk og starten på min samling av Chablis, disse kommer i tillegg til en jeg drakk på selve kvelden.
Både bøker og skjorter (en gang må man bli voksen) hadde disse snille menneskene husket at jeg ønsket meg, og fra min Frue kommer om en måneds tid en av Ole Martin Skaugs deilige stygge hunder. Jeg hadde rene glemt at det var så moro å fylle førti.

Og i kveld har min far og jeg hørt Rakhmaninovs korverk “Vespers” (Op. 37) med Borg Domkor og sangere fra Rimskij-Korsakov-konservatoriet i St. Petersburg, og man kan trygt si at alle var enige i at det var en fin tur. Aldeles fantastisk, for lack of A Better Word.

Den dagen jeg bruker Twitter kan hvem som helst komme og rive tastaturet ut av mine giktiske, stive fingre.

Mangler du en hobby å lage en blogg om? Her er en amerikansk jente som …lager skjegg. Jeg kødder deg ei.

Ellers i dag sier vi JA til fint vær og bursdag, vi sier NEI til Nina Karin Monsen (og det har jeg gjort lenge, selv før dette “Fritt Ord”-tullet),

Det er ennå litt kjølig i luften, men ettehvert så vårlig at jeg stadig vekk har følelsen av at det er sommerferie rett rundt hjørnet. Det er kanskje å ta i all den tid jeg ikke engang har lagt om til vinterdekk i frykt for at det skal snø igjen. Så traumatisert er jeg altså av vinteren. Like fullt er det stadig mer som spirer og gror av blomster og greier som jeg med skam må innrømme at jeg ikke kan navnet på. Men jeg er lærevillig, om ikke lærd udi vår botanikken. Jeg kan navnet på stadig flere ting som vokser i hagen. I dag fikk jeg forresten regningen på den mye omtalte containeren som ble fylt i påsken. Vi hadde faktisk greid å fylle den med 2,24 TONN skrot, ifølge regningen. Ikke vet jeg. Det var mye murstein der, men også mye papp. Våt papp er jo tungt, men lell ‘a gut. Fint er det uansett her, når det begynner å vokse til og jeg ikke lenger ser naboene for bare løvverk.

I dag er det torsdag, men jeg har alltid fredagsfølelse på torsdager, noe som kan gjøre at arbeidsinnsatsen på fredag bærer preg av at min biologiske klokke tror det er lørdag, og på lørdager gjør jeg fint lite uten å ha lyst til det. Noen ganger kan mitt fredagsarbeide summeres opp med nøkkelbegrepene “la humla suse” og “pyttsan”.

I dag var jeg med min klasse på herregården Elingaard på Onsøy, et sted alle 6. klasser i kommunen besøker og får et ganske tett og bra opplegg. Elingaard er en del av Fredrikstad Museum og et flott sted som også er åpent for det gemene publikum. Jeg er jo nesten barnslig historieinteressert, men selv de mest innbitte foppalgutta ble engasjert og nysgjerrige. Det var myndige damer som styrte opplegget, men jeg tenkte at sjetteklassinger i dag har bare godt av å bli skremt opp litt.
Her har vi min nye Milla Jovovich 3-pack, som ut fra rent kunstneriske og filmfaglige kriterier skal glede meg litt fremover. Ahem. Tenker jeg begynner med “Resident Evil”.

Ellers har jeg kommet meg på croquis igjen og ser frem til helgen, da min mor og jeg skal feires, siden vi tilsammen fyller 106 år.

Ny liten tullesang fra meg: Elektronika_april209. Litt trip-hop? Litt tøys? Moro å lage.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Her tester vi en ny musikkavspiller som gjør det enklere å nyte de stadige mesterverk som klekkes ut i mitt uhyre kompakte heimestudio. For eksemplets skyld gjentar jeg det siste verket, “Motiv”.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Nei, nei, nei, nei.

En ung mann, snart tjuetjue, dro en fredag ettermiddag på seg skjorta og jakka og troppet opp i Konserthuset sammen med alt overveiende nittiårige par med tunge smykker for å høre russisk lidelse og lidenskap, i form av Rakhmaninovs 2. pianokonsert og Sjostakovitsj’ 5. symfoni. Siden dette var musikk han hadde hørt mye på, var det en stor opplevelse å høre det laiv, som vi sier, istedet for på iPoden og kleine mp3-er. Han fant ut at han ikke kunne siste sats av pianokonserten like godt som de to første, men regnet med at det var fordi han noen ganger brukte konserten som sovemusikk på iPoden om kvelden, og da hadde han som regel sovnet i løpet av den langsomme og smertefullt vakre andresatsen. Men han våknet til Sjostakovitsj, som aldri er kjedelig. Etterpå møtte han sin Frue og venner A og AK på Litteraturhuset, der de hadde undersøkt opp til flere flasker Riesling før han kom. Så snakket de om Kunsten og hvordan det noenganger er fordelaktig å gi spinnville barn noen klaps bak, før de gikk hver til sitt.

I dag har den lovende unge mannen spist frokost i Oslo med sin frue, passet på bagasjen hennes mens hun kjøpte fine sko som sikkert er et helvete å gå med en hel dag, før de skiltes (som venner) og hun skulle på kritikerseminar og han skulle hjem. Så oppdaget han at platebutikken Råkk & Råll lå lett tilgjengelig og hadde alt fra skrekkfilmer til 70-tallskeramikk. Han fant to gamle skrekkfilmer og to CDer med Bach og Saint-Saëns, før han kjøpte kaffebønner som luktet så godt at han for hver femte meter gjennom byen tenkte “Hvor er det de lager så god kaffe?”. Så oppdaget han at ARK på Egertorvet har åpnet i kjelleren og har et svimlende utvalg av kunstbøker. Han kjøpte en litt for dyr bok om unge samtidskunstnere og én om matvarekrise mens han hørte en kunde snakke med ekspeditøren om en bestemt kunstbok. Denne kunden minnet den unge mannen på sett og vis om en håndverker (no offense) men sa til ekspeditøren at han hadde kjøpt kunstbøker der for nesten hundre tusen. Det er det relativt få håndverkere som gjør, og siden han oppga navnet sitt til mannen i butikken, kunne den unge mannen (vår hovedperson) google ham når han kom hjem, og det stemte nok både at kunden var håndverker OG at han hadde en omfattende samling kunstbøker. Den unge mannen forstod da at hans kunstbok var i sammenligning ingen formue, men den er likevel spennende og skal kanskje få bo på toalettet, for der leser man som kjent mest.

Den unge mannen hadde hodepine en stund, men er nå hjemme, har ryddet kjøkkenet, spist kyllingvinger og ser frem til en deilig lørdag i avslappende omgivelser, dvs. hjemme. Det skal bli litt soving, litt film og litt ingenting. Snipp snapp snute.

PS: Artikkelen det er linket til ovenfor er kuriosa i seg selv, siden den i det lengste unngår å bruke skilletegn som komma eller punktum. Hva tenkte hun på, Mona Larsen i Dagsavisen?

Herved kan vi presentere den første tannkremen fra det Ville Vesten, “Crest”, kjøpt inn av min elev M som var på USAs østkyst i påsken. Legg merke til emballasjen rundt emballasjen, som vanligvis er en pappboks men her en mer opphengingsvennlig plastsak. Den er ennå ikke prøvd, men jeg regner med at et amerikansk blendende smil er garantert.
Ellers prøver jeg fremdeles å komme ut av påskens døgnrytme, men falt for en ureglementert middagshvil. Det kan hende jeg får sove godt i kveld likevel, tross dette uhørte bruddet med min nøye planlagte soveplan.

Her kan du se innslaget med både den nevnte Bjarne Melgaard. Jeg merker meg at veldig mange av maleriene i hans ateliér, de som åpenbart er produsert på samlebånd og som intervjueren sier samlere gir millioner for, fremdeles stort sett er av peniser. Så…banebrytende. Og hunder. Og hunder laget av peniser. Jaja. Vi skal vel kanskje, i disse finanskrisetider, gratulere Melgaard med en kommersiell suksess som de fleste av hans kunstnerkolleger aldri vil oppleve. Men jeg mener fremdeles at det er hype som setter prisen på kunst, og ikke kvaliteten.