Jeg har tidligere lest Roachs glimrende bok om begravelsesindustrien og denslags, “Stiff”, men her snakker hun om stoff som strengt tatt ligger nær mitt eget bokprosjekt og som er hentet fra hennes bok “Bonk“. Nyttig og lærerikt på en regntung fredag!

Noen dager hjemme nå som både har vært rolige og nyttige. Mange ærend og ordning som har blitt utført, mye kos i hagen under tak med varmelampe har blitt praktisert og mange filmer er sett. Mer om det om et øyeblikk. Briller som forsvant i Middelhavet erstattet med noen som ligner men i litt annet mønster, alt til undertegnedes tilfredshet. Epleskiver fra hagen skåret opp og hengt på hyssing på herværende mikroskopiske arbeidsværelse. Fordelen med denne videreforedlingen av markens grøde er ikke bare at det blir mye godt å snacke på utover høsten med også at eplelukten overdøver den merkelig kjemiske dunsten av de to utstillingsboksene med thailandske biller og edderkopper jeg har kjøpt på eBay. Noe annet som også lukter nytt og fint er min nye avslappings- og lesestol fra Ikea, som erstattet en veldig fin men ganske ubehagelig liten 60-tallslenestol, kjøpt for 60 kroner på Fretex i Lillesand for noen år siden. Denne nye har allerede blitt sovet i og vist seg oppgaven verdig. Annet gøy som kommer fra eBay er blant annet et såkalt “jump hour”-ur fra de gærne 70-åra og endelig fikk jeg den fine lille Seikoen som Posten presterte å sende tilbake til selgeren på den andre siden av verden. Nåja.
Så var det filmene. En kort oppsummering av det sette:
1. Hangover. Morsom, morsom, morsom og sjarmerende uten å bli “feelgood”, noe som ofte betyr “banalt og klamt”.
2. Brüno. SÅ egentlig ikke den frivillig, var en tradeoff for at Hun ville være med på film nr. 1. Ekstremt pinlig for en som ikke engang greier å se “Kjetil og Kjartan Show” uten å måtte gå ut av rommet. GJør den narr av kjendisdyrking? Homser? Homsefordommer? Amerikanere? Vet neimen ikke helt.
3. Jeg har elsket deg så lenge. Var litt skeptisk til Kristin Scott Thomas med hengegeip i fransk film, men den var veldig veldig bra. Noen ganger er det litt godt å ikke få hele plottet i fanget de fem første minuttene, slik som i amerikansk mainstream-film. Men forklaringen på det som skjedde i historien var vel verdt å vente på, og noe fikk vi å vite først i den aller siste scenen. Mye sniffing og snufsing rundt oss (og hos oss) på slutten, og vi fikk det travelt med å tørke øynene da lyset ubarmhjertig fort ble slått på i salen. Tok litt tid å komme seg igjen.
I tillegg noen på DVD, ikke stort å melde egentlig.
I dag syklet vi oppover Glommastien et godt stykke så lenge den gikk i skogen, så lunsj på Thaisted og hjem i styrtregn med tre polposer og bilderammer og allverdens på syklene. Deretter film på senga og så har det sluttet å regne og jeg er sulten takk for i dag.

Det første jeg sjekker på online-butikker, er om de sender til internasjonale land, i motsetning til…de andre.

Ellers har jeg vårt på Månefestivalen stort sett bare for å høre Skambankt, som jeg nå er ennå mer fan av, selv om de ikke spilte mine favorittsanger, “Kom Hell” og “Slukk meg for eg brenner”. Så dro jeg hjem på grunn av hodepine, kjøpte en frossenpizza og ser nå på en høyst piratkopiert og høyst miserabel film, “Drag me to hell”, som jeg er glad for at jeg ikke brukte en kinobillett på. At jeg brukte et dagspass til festivalen for å høre ett band, ser jeg på som et annet problem. Hadde jeg holdt ut kunne jeg fått med meg Kaizers Orchestra, men innimellom var det litt mye annet rart. På den annen side snakket jeg med noen morsomme folk som blant annet lærte meg at hai både legger egg, føde levende unger og gjør begge deler på en gang.

Så nå sitter jeg med Sam Raimis forholdsvis bedritne spøkelsesfilm i et lite vindu mens jeg ser på morsomme klokker i et annet. Det er rett før jeg kjøper en trøsteklokke i ren frustrasjon. Jaja, dere.

Ikke så mange bringebær, vel å merke. Så jeg spiste dem opp. Men epler skal det nok bli rikelig med.

Mange klokke-geeks er veldig opptatt av hvor mange sekunder deres mekaniske ur går fortere eller saktere i løpet av et døgn, sammenlignet med den helt korrekte tiden. Selv om dette til en viss grad sier noe om urverkets kvalitet, kan det også bare si noe om at det trenger å justeres litt. Men for praktiske formål skal det en del til før disse sekundene til eller fra utgjør noen fare for å avlese tiden feil. Kan du si. Men i alle fall er det da litt morsomt med dette uret, som har én viser men som likevel gjør det veldig lett å se med et kort blikk hva klokka er: Hel, kvart over, halv, kvart på eller hel. Og er viseren mellom disse, er den “snart kvart på”, “litt over hel” eller lignende. Man skal selvsagt ikke gi denne som første klokke til en skoleelev som skal lære klokka, men den er litt kul. Fra Watchismo.com.

Noe annet som er morsomt, er “jump hour”-klokker, der det er urskiven som går rundt i stedet for viserne.

Litt gressenkemann igjen. Den mest direkte konsekvensen av dette har foreløpig vært at menyen har bare vært kyllingvinger og fruktsalat (OG en lekker foliepakke med grønnsaker og krydder, faktisk) , en del nerding på klokkefora på nettet og kraftig opprydding på arbeidsrommet. Det viste seg at jeg har lånesøknader, skattepapirer og kvitteringer fra siden Reagan var president i USA omtrent.

Årets frukthøst ser lovende ut, kan hende den uventede mengden kirsebær skal forvandles til likør, som er det eneste jeg har forstand på å lage av dem. På den annen side har vi fremdeles et glass igjen av likøren vi lagde der vi bodde for tre år siden og også hadde kirsebær i hagen. Forbruket er altså ikke stort, men denne gangen kan vi gi bort noe av det. Og epler blir det mye av og litt plommer. Bare det slutter å regne skal jeg nok rive meg vekk fra tastaturet og løpe rundt i hagen som Duracell-kanin med hekkesaks.

I går så jeg den franske skolefilmen “Klassen”, som har fått så mange kritikere til å skvette i buksene av begeistring. Og for all del, filmen var storartet og ekte og alt, men som lærer irriterte hovedpersonen meg litt. Han lot seg lure av elevene til å bli dratt inn i så mange meningsløse diskusjoner og krangler, blant annet konflikten som avsluttet filmen. Dette er jo feil jeg også har erfaringer med, så kanskje jeg kan ta min frustrasjon over at læreren på filmen gjorde det, som et tegn på at jeg har blitt klokere av egne feil? Joda, vi sier det slik.

Her har vi, tradisjonen tro, et par franske tannkremer som ble med hjem. Foreløpig bare den ene som er prøvd oralt (som det heter) og var ganske bra. “Denblan” er selvsagt et ordspill på “dent blanc”, altså hvit tann. Vi får se.

Ellers er jeg stadig lykkelig med min nye håndledds-baby, den elegante og russiske Vostok-Europe GAZ-14, oppkalt etter sovjetpampenes egen limousin. Med 24-timersskala for en egen tidssone, hvis jeg skulle ha behov for å følge med på tiden ett annet sted i verden også.
I Frankrike kjøpte jeg tre gamle ur der det eldste, og det som foreløpig går best, er fra 1940-tallet. Det har bare blitt pusset og fått ny reim, og er klar for seksti nye år. Nummer to var et relativt stort “sports”-ur i litt dårlig forfatning, og det tredje var vakkert og velholdt men er nå på sykehus hos min lokale urmaker. Før ferien kom det en god og billig Seiko til meg i posten fra Thailand, men Posten greide å først å sende meg hentelapp og sende pakken til Halden dagen før jeg dro på 3 ukers ferie. For at den ikke skulle bli returnert (noe pakker blir etter to uker) fikk jeg post-damen på ICA (god idé å la butikkansatte plutselig bli postansatte) til å garantere at når den kom tilbake skulle bli liggende på post-i-butikk-stedet til jeg kom igjen. Noe de selvsagt ikke greide, så da jeg kom hjem på lørdag lå den først på en sentral i Oslo for så å bli sendt ut av landet dagen etter. Glimrende! Dermed har min eBay-venn Jim fra Thailand fått den tilbake, og jeg mailet og forklarte hele greia. Denne gangen stod det ikke om liv og død eller noe jeg måtte ha umiddelbart, men det er nyttig å vite at hvis folkene på post-i-butikk-stedene håndterer posten din, er sjansen relativt stor for at de roter det til, spesielt hvis de kan skylde på at “lappen må ha falt av” eller “det er ferieavvikling”. Så skal du sende en donor-nyre bør du ikke bruke Posten.
Da jeg skulle hente babyen vist over kom damen forresten med to andre pakker først før hun fant den riktige. Ville hun sett at det sto feil navn på pakken så lenge hentenummeret lignet? Kanskje. Eller kanskje jeg hadde fått en annens Ellos- eller Amazon-sending og en kles- eller bokløs stakkar hadde fått en russisk klokke. En tap-tap-situasjon, kan man si.

Ellers alt godt å melde. Litt sol, litt skyer, men ganske varmt. Litt lang ferie igjen og på lørdag skal jeg høre Skambankt og Kaizers Orchestra på Månefestivalen. De siste har jeg hørt flere ganger, så det er egentlig de første jeg gleder meg mest til, i tillegg til at min kollega H spiller i bandet som åpner dagen, Militsa.

Engelske menn med forskjellige former for autisme er imponerende kreative. Dagbladet forteller om 17-åringen som lurte både flyplasser og flyselskaper til å tro at han hadde et eget flyselskap som skulle starte opp i Europa, og engelske aviser er opptatt av Gary McKinnon, som i 2001 ormet seg inn i 97 amerikanske dataservere, blant annet tilhørende NASA og Pentagon, angivelig på jakt etter informasjon om UFOer og små grønne menn. USA vil ha ham utlevert, men mange i England reagerer på at USA kan forlange engelske statsborgere utlevert og muligens fengsle dem, mens det er veldig vanskelig for England å gjøre det motsatte. Dette er konsekvensen av en traktat mellom de to landene etter 9/11, da selvsagt USA oppnådde en del politiske privilegier som i ettertid synes urimelige. Hvorom allting er har McKinnons advokater og en lang rekke engelske politikere og andre arbeidet for å forhindre at McKinnon blir utlevert, siden han ganske sikkert blir satt i et amerikansk høysikkerhetsfengsel og kommer til å gå i frø både fysisk og mentalt. McKinnon har Aspergers syndrom. Man kan nok debattere i det vide og det brede om i hvilken grad slike tilstander gjør en person immun mot straff for bedrageri og kriminelle handlinger, men det er absolutt grunn til å ta med i betraktningen. På samme måte som andre tilstander og lidelser som påvirker en persons forståelse av forskjellen på rett og galt spiller en rolle i straffeutmåling og skyldspørsmål, kan også dette bli en juridisk tåke. Diagnoser bør verken misbrukes eller overkjøres, på samme måte som “utilregnelig i gjerningsøyeblikket” ikke skal det. Men hvor skal konsekvensen for handlingen havne? But I digress.

Det er slikt som skjer når man har ferie. Likevel har jeg mangt og mye å gjøre. Hente klokke, levere klokke, håpe at Posten greier å skaffe meg et par klokker som er sendt meg og som Posten skulle passe på men har sendt tilbake, sende pakke, klippe håret, klippe hagen, plukke kirsebær (lage likør?) og mye, mye annet.
Post i butikk? Praktisk med lange åpningstider, men ikke bra når de roter med pakker og omplassering av post.

Havet (Middelhavet) ga høye bølger som var veldig morsomme å bade i og kaste seg ut i, men havet tok altså brillene mine. “Man tar av seg brillene når man bader”, sier kanskje du. Joda, sier jeg. Men siden jeg aldri har vært noen Deep Sea Dweller, og får dødskramper av angst bare jeg blir våt på øreflippene, hadde jeg ikke planlagt noe dykkeraktivitet og skulle ha hodet over vann hele tiden. Men Havet ville det annerledes. I tillegg til at jeg da ikke kunne kjøre leiebilen, se skilt langs veien eller titte på damene på stranden (mysing er om mulig enda mindre diskret enn titting) blir man litt sløvet av at alt bortenfor 10 meter er utydelig.

Men det var verken det viktigste, det mest dramatiske eller det eneste som har foregått. Vi tar noen stikkord, tenker jeg.

1. Cassoulet i Carcassonne spiste vi sist vi var i Languedoc også, og det er så tungt og kraftig kost at det er helt greit å ta det én gang annethvert år.
2. Svigerfar frarøvet lommebok inkl. pass i Barcelona. Derpå følger dagstur til konsulatet i Toulouse for å få nødpass, der man kan fortelle at det er ikke rent få nordmenn som blir loppet i Barcelona.
3. Det er mye, mye lettere å kjøre og navigere langs landeveien i Frankrike enn her hjemme. (Forutsatt at man har briller, selvsagt). Skiltingen er forbilledlig.
4. Tilsynelatende er 99% av all dyrket mark i Languedoc-Roussillon vinmarker. Kan døm leve tå di? Ikke nødvendigvis. Meget stor arbeidsledighet, men vinene fra Corbières og Roussillon er vidgjetne. Muscat er de glad i. Mye eksport, selvsagt, men vinindustrien kan ikke sysselsette mange nok likevel.
5. På vingården der vi leide hus kom en tidlig morgen et mobilt tapperi og fylte pall etter pall med flasker, korket og satte etikett på. Deretter kjørte den videre. Praktisk.
6. Det er ingen øvre grense på hvor mange myggstikk det er plass til på min kropp.
7. Tilgangen på engelske aviser var veldig bra, antakeligvis fordi det er mange engelske turister i Frankrike. På internettkafé fikk jeg følelsen av at det skjedde såpass lite av interesse i Norge at det var like greit å lese International Herald Tribune og The Times som å følge med på agurknyheter fra Norge. Ikke for å høres snobbete ut, men det norske nyhetsbildet fortoner seg veldig provinsielt sett fra utsiden etter en stund.
8. Vi fant mye rart ved tilfeldigheter, blant annet en landsby kalt Castelnou, kåret til en av Frankrikes vakreste landsbyer. Litt turistifisert på en litt soignert måte, men moro med slott og alt. Der kjøpte vi en flaske mjød-aktig greie og et par kaffekopper av en keramiker som redegjorde mer enn gjerne for hvordan hanken var utformet. Joda.
9. Som det går frem av bildet finnes det ingen innsjekkingsskranke nummer 13 på Orly-flyplassen i Paris. Det er åpenbart så mange overtroiske flyreisende at den ble utelatt.
10. Vi kommer tilbake med mer når jeg husker det.

Har ikke tid til aa gaa i detaljer, men jeg kan fortelle at det er tungvint aa skrive paa et tastatur der a og q har byttet plass, der tegn som m, / og tall er andre steder enn jeg er vant til. Paa den annen side ser jeg middelhavet og har sand i skoene. Naa er det 11 min igjen av tiden jeg har betqlt halvannen euro for og min sonn skal sjekke foppalnyheter.