Som et verdig punktum på en liten uke da Hun og jeg har vært alene på grunn av at en av husets mindreårige har vært på fjelltur, dro vi på filmen “9. himmel“, da forhåndsomtalen lokket helt uimotståelig med tysk geriatrisk erotikk. På samme måte som da jeg på slutten av sommerferien begynte å stelle i rosebedet iført tøfler og kjøpte australske urfolkinstrumenter, kan dette ses på som et faretruende alderstegn. Men så delte vi også kinosalen med en liten forsamling der vi to trakk gjennomsnittsalderen ned med minst 15 år, og der vår knasking av gullfisk og M var det eneste som brøt stillheten. Det ble bare stillere av at det ikke var noe musikk i filmen og at de tyske eldre holdt pesingen og stønningen på et høflig nivå for ikke å forstyrre borettslaget. Filmens skildring av trekantdrama, utroskap, bitterhet og den forsmåddes pine var absolutt effektiv, men hadde personene vært yngre hadde det vært en helt likegyldig film med et utslitt tema. På den annen side er vel eldre og sex/utroskap et av de få temaene som ennå er litt betente som filmsujetter.

Med skrekkblandet fryd har jeg oppdaget hva som skjedde da jeg pinget min blogg på Twingly – kommentarer fra hittil ukjente mennesker har beæret disse enkle egner. Ikke desto mindre kommer jeg til å fortsette med skildringer av mine ytterst enkle gjøremål og dagligdagse hendelser, så her blir ingen frådende politikk eller annet Vampus-stoff. Nå skal jeg blåse litt på didgeridooen og selvrealisere meg. Jeg har innsett at det ikke blir dreads og sandaler på meg, men vi puster og peser.

Vel, det har vært en rolig ettermiddag. Litt kjedelig, delvis fordi min bedre halvdel har sovet i ett strekk siden klokka fire. Ikke desto mindre har jeg vært litt Nyttig, har handlet og sørget for at vaskehjelpen kanskje får betalt denne uka, har ryddet litt i haget og plukket litt nedfallsplommer (de eneste som er spiselige, siden treet som er Det Offisielle Plommetreet har en dårlig sesong og bare har produsert visne, harde greier), har ryddet på kjøkken, har tittet på klokker på nettet, har tutet litt på min nyinnkjøpte didgeridoo, har tittet mer på klokker på nettet (har en slik på vei, men venter nervøst på trackingnummer), har sett på hvilke godsaker Amazon anbefaler meg (“recommendations”) og sett den overraskende gode filmen “Franklyn” på skurkestjålet AVI-fil.

Så ser jeg på Dagbladet.no at en eks-scientolog avslører de oppsiktsvekkende opplysningene at Scientologi bare er kvakksalveri og sludder, at de manipulerer, trakasserer og lurer folk. HVA? HVA ER DET JEG HØRER??!

Er …Scientologi… LURERI? Nei og nei! Nå står ikke verden til påske! Jeg som satt med fingeren på museknappen og var i ferd med å donere alt mitt jordiske gods til dem i bytte for lykke, harmoni og “clearing”!

Hva blir det neste? At det ikke er sunt å holde pusten i en time?

D’oh.

Det beste med Jan (54) er ikke at han velger å drikke seg dritings på Kastrup før han setter seg på flyet til Thailand, ikke at han velger å oppføre seg som en forvokst bompibjørn uten Ritalin på flyet, ei heller at kona var med på alle disse løyene, ei heller at han – når han kommer frem til Bankok- går løs på politiet på flyplassen, men at han går med på å bli hentet frem på forsiden av Dagbladet nett etterpå! DET er gutten som ikke er redd for å “add insult to injury” overfor kona, det. Heia Jan (54)!

Se så fin! Kjøpt lørdag av en fyr i Oslo som har holdt på med denslags i mange, mange år, har spilt hardingfele i 61 år og var riktig en spennende og hyggelig type. På byens tak bodde han, med god utsikt å blåse i didgeridooen til. Nå skal det bli droner til krampa tar meg. Og det gjør den relativt raskt, så dårlig jeg er til å sirkelpuste. Ellers har jeg vært hos bror JH og gått tur ned Akerselva og greid å la være å kjøpe gamle klokker på markedet i Birkelunden! Det er selvbeherskelse, det!

Helgen er tid for avslapning, refleksjon, didgeridooshopping og besøk hos bror JH. Den er også en tid for å ha tid til å lese litt mer enn overskriftene i avisene, kanskje til og med en hel artikkel. For eksempel Thomas Seltzers meninger om hva som kjennetegnet 00-tallet, i Morgenbladet.

Hun har vært på kanotur i de ville svenske skoger, som på den annen side ikke var villere enn at det var do på leirplassen, men ikke desto mindre kom hjem med tørrshampo i håret og en nyvunnen begeistring for ferskvann og innland. Later til at det blir kanocamping på oss innen overskuelig fremtid. Akkurat nå ser Hun på en dårlig rom-com med Owen Wilson og (hold deg fast) en hundevalp, og ingen av delene er nok til å holde meg foran skjermen, snarere tvert imot.

UPDATE: OK, nå er visstnok hunden blitt så stor at det er ingen her som lenger er i faresonen for å ville ha en. Takk og lov.

Den store dagen, første skoledag. SIden jeg har samme klasse, samme rom, samme kolleger og samme rutiner, bestod dagen (og de kommende dagene) i å gjøre mer av det samme. Det er ganske arbeidsbesparende og effektivt. Med kollega H prøvde jeg å understreke at 7. klasse er et viktig år, som kan ha konsekvenser ikke bare for de kommende skoleår på ungdomsskolen, men deres karrièremuligheter og fremtid. Det er ikke umulig at jeg smurte på litt. Men vi ble litt revet med, H og jeg, så vi fortalte hva vi selv trodde vi skulle bli da vi var på deres alder og litt eldre. H skulle bli marinbiolog og jeg rockegitarist. “Og så ble vi lærere”, datt det ut av oss og vi hørte med én gang at vi gjorde en utrolig dårlig jobb for å selge inn læreryrket.

Den fargerike tuben over ble gitt meg av min elev K, som hadde tatt den med fra Mallorca! Det er eleven sin, det. Den er ennå ikke prøvd, men later til å være produsert i Brasil, så det er riktig en latinsk tannkrem det er snakk om.

Første arbeidsdag! Veldig fint å treffe alle kolleger igjen, men jeg må nok si at jeg synes hverdagen er oppskrytt. En planleggingsdag i morgen også, glimrende at helgen gir en pustepause før alle klientene^H^H elevene kommer på mandag.
Ellers er været ikke verst og jeg greide å stå opp tidlig, vi har hyggelige naboer og denne gif’en var uhøflig men morsom.

Så et sannhetens ord fra Google: