I heite hule! Det snødde i dag! Hm. Er “snødde” egentlig et svakt verb? Kanskje det heter “sno”? Eller kanskje det bøyes som “glødet”, så det blir å snø – snøder – snødet? Det snødet i dag, og fy så sur jeg ble! Eller heter det blidde? Å skli – sklidde, å bli-blidde.
Det snødet i dag, og fy så sur jeg blidde!
Ja. Nå har jeg allerede glemt hva jeg var sur for. Jeg kan heller si noe om hva jeg er glad for! Jeg er glad for en fastastisk kommunistfest på lørdag, der et sovjetisk flagg med grunnflate som en romslig ettroms hybel prydet (eller heter det prydde?) halve fasaden på huset, slik at ingen eventuelle forbipasserende skulle være i tvil om festdeltakernes ideologiske tilhørighet. Og vi sang arbeidersanger til halsen ble stor og våt, og var den ikke våt nok fikk den litt rød velkomstdrink, rød vin eller blank vodka. Så snakket vi om livet, så prøvde Hun å synge “Herr President” på fransk men husket den ikke helt akkurat da, så fant våre gode venner frem de eneste fire Cdene vi trenger for å shake litt på oss, Abba, Earth Wind and Fire, AC/DC og den siste husker jeg ikke helt.
Siden jeg for ikke lenge siden fylte trettielleve, fikk jeg “Tintin in Soviet” av vår gode og Belgiafarende venn MH, og den var innkjøpt på selve Tintin-shopen i Brussel. Det var gutten som kunne rømme fra de onde bolsjevikene, det! Og så onde DE var! Videre fikk jeg et helt brett med små Mao-, Kina- og kommunistpartipins av vår sjefsideolog S, som vi fulgte på oppdrag i Akershus, mot lovnad om kake og åndelig påfyll.
Ellers er jeg glad for at Hun skaffet meg, som innbitt Radioresepsjonsfan, billett til RR-showet på Rockefeller på førstkommende mandag. En bragd, for det ble utsolgt på 15 minutter. Jeg er glad for at jeg neste onsdag (allerede? Visum bør komme i posten snarest!) skal til Moskva med mine gode reisefeller A og JH, jeg er glad for at jeg ikke har noen skjemmende sykdommer eller at askeskyen (det burde hete askesjyen, det hadde vært mye morsommere) sviver sørover og ikke østover.
Ellers ellers er jeg glad for at vi snart har spist opp resten av pølsene som var igjen etter lørdagen,der hjemmelaget borsjt og proletære pølser var menyen (hva fast føde angikk), og nå har vi spist restepølser til annethvert måltid og selv om jeg liker pølser er det litt for fristende og lettvint når de ligger så lagelig til for hugg. Eller bitt.
Ellers har jeg tenkt å slutte med å innlede hvert avsnitt med ellers. HAr hatt laaang utvidet arbeidstid idag, og jeg tror hjernen min smeltet i firetiden.
