De siste dagene har jeg flere ganger gjort meg morsom på bekostning av dem som klager på kulda, men jeg må innrømme at dette er litt strevsomt, ikke minst fordi vi bor i et hus det krever en del jobb å varme opp. Vi fyrer i peis og kakkelovn hele dagen, panelovner durer og går, og ennå er det isende kaldt i ganger, på kjøkken og soverom. Om sommeren er det veldig hyggelig med gammelt (men ganske velisolert) hus, men nå er det dritt. Det er ikke sånn at vi må sitte med hendene inne i komfyren, men spesielt trivelig er det mest inne i stuene, på badet og på mitt arbeidskott. Nå ligger jeg i senga med en laptop som er treig som tjære på grunn av kulda, med ekstrateppe, raggsokker og slåbrok. Konen er bare delvis egnet i oppvarmingsøyemed så lenge Hun er så kald på beina.

Noe jeg derimot gjerne gjør narr av, er avisenes bruk av kulda som agurknyhetstema. “Slik overlever du i kulda: Bruk votter, sier ekspert”. Nei jaså. Ikke rart at Lars Monsen ler. Da jeg bodde på Gjøvik som ung var ikke 20-25 kuldegrader uvanlig, men vi likte det ikke heller. Det var i hvertfall ikke noen nyhet i riksmediene, slik det aldri er noen nasjonal nyhet at det er kaldt på Røros eller i Troms. Men det er klart– er det 20 kalde i Oslo, bør verden vite det. Nåvel.

Kunstverket går fremover, JAck Londons “People of the abyss” går mot slutten, vi har besøk av mine sønner og venninne B og vi har spist indisk grytegreie som svidde drøvelen av oss. Men godt var det.

Ellers fikk jeg en etterlengtet DVD-boks med sesong 2 av “Will & Grace” i posten, bare for å oppdage at den var Region 1, og ikke lot seg spille av. Hva i kråkeræva er dette for noe, Platekompaniet?