Det var litt tungt å komme igang etter streiken i sola, men nå står så mye for døren i de få dagene som står igjen at det ikke er noen vei utenom. PÅ torsdag skal min kollega H og jeg ut på havet med klientene (elevene) for deretter å overnatte på et herværende leirsted, med alt det medfører, for eksempel mindreårige som kanskje tror at det å snike seg ut av hytta etter leggetid for å klore på vinduet til jentene er det mest spennende som kommer til å skje dem i sommer. Men nå har det seg sånn at læreres tålmodighet og diplomatiske evner minsker proporsjonalt med avstanden til skoleferien. Så siden det nå er igjen fem skoledager av hele skoleåret, sier det seg selv at det sannsynligvis blir bedrevet lynjustis på leirskolen med dertil hørende skyss hjem. Jeg har alltid prøvd å unngå uttrykket “hold kjeft” i undervisningssammenheng, selv om jeg ofte har tenkt det, men de siste dagene har jeg sagt det oftere enn på flere år. Men med et smil, selvsagt. Eller kanskje jeg bare tenkt at jeg har smilt.
På den positive siden er det mye godt i vente. Kirsebær- og eplekartene dukker opp på trærne, feriepengene dukker opp på bankkontoen, miniskjørtene dukker opp på gatene, behovet for ullgenser på morgensykkelturene blir borte og kalenderen er luftig og fin med mye tid til båtliv, turer og hageslaraffing.