Da var sommerferien startet. Det har selvsagt ikke gått opp for meg ennå, men jeg løp rett fra avslutningslunsj med kolleger til flyet til Stockholm, så jeg rakk ikke å tenke mer på jobb, elever og alt som skulle vært gjort før jeg kunne ta ferie med god samvittighet. Jeg tok bare ferie, og samvittigheten spilte liten rolle i det hele. Derfor vil jeg nesten anbefale å hive seg avgårde på den måten, for da får man hverdagen ut av kroppen relativt fort.

PÅ den annen side har jeg fått noe annet i kroppen, på den måten at jeg har en merkelig muskelvondt i høyre skulder. Mine kolleger med erfaring med sånt foreslo at det var betennelse i muskelen, og at man i Sverige fikk et legemiddel reseptfritt som ikke er reseptfritt i Norge. Og godt var det (i tillegg til at min hulde viv hadde en salve og mange gode råd på lur slik at hennes midlertidig handicappede mann ikke var håpløs å slepe med seg til Stockholm). Uten at jeg skal syte mer må jeg si at det var uvant å ikke kunne løfte høyre arm, for ikke å si kjøre bil. Andregir var en utfordring og tredjegir var en umulighet. Hvorom allting er føles det bedre nå, ved hjelp av ikke ubetydelige mengder svenske tabletter og salver, svensk sol og noe svensk alkohol. Jeg trodde det var alkohol mine kolleger foreslo, for en av dem sa til meg under avslutningslunsjen at det beste middelet mot slike betennelser var “Vodka, ren”. Jojo, tenkte jeg, det hjelper vel mot det meste. Men før jeg dro fikk vi oppklart at det var legemiddelet “Voltaren” det var snakk om.

Stockholm var badet i glitrende solskinn og er fremdeles en fantastisk by. Det viste seg at fredag 25. juni var en helligere dag enn noen annen helligdag, for svenskene leker ikke midtsommarafton. Så da var det meste stengt. Men det var fremdeles mulig å ta båt i skjærgården og gå i Gamla Stan. Førstås.

Hjemme igjen, og i den grad min litt mindre verkende skulder tillater det, skal det bli en utmerket dag.