En av effektene av sommerferie er at man blir lat. Og late mennesker bruker Facebook i stedet for å blogge som voksne folk. Makan. Derfor ser jeg at jeg har forsømt meg på det groveste hva angår vesentlig oppdateringer om viktige hendelser. Dette må jeg gjøre noe med, og det fort. Eller kanskje snart. I morgen?
I alle fall. Jeg har hatt en aldeles fortreffelig sommer, så langt. Vi i skolebransjen kan erte på oss hvem det skal være med å titte sørgmodig ned i utepilsen og mumle om at det er så leit at vi snart er HALVVEIS i ferien. Sidemannen har da snart hatt sine tre uker og får mest lyst til å rive ørene av oss og kaste oss i Glomma. Derfor pleier jeg å ha andre på trygg avstand når jeg tar opp dét temaet.
Hittil har jeg rukket å besøke Stockholm og Bergen, og jeg har nytt mange, mange deilige dager hjemme i vår frodige hage. Hjemmeferie, når man er heldig med været, omgivelsene og selskapet, er det etter min mening lite som slår. Det er et priviliegium å ha sjøen i nærheten, og vi har blitt riktig flinke til å betjene båten, selv om jeg & sønner kjørte på et skvalpeskjær tidligere i sommer. Siden båten ikke har sunket ennå og ikke har noen annen lyd i propellen, kjører vi trøstig videre. På den måten (å kjøre trøstig videre) har vi kommet oss litt rundt omkring, kanskje ikke så langt som vi hadde tenkt, men hvertfall ut på holmene og litt nedover på Hvaler. Den samlede fiskefangsten for sommeren er foreløpig én- 1- makrell, så vi har bestemt oss for ikke å satse på primærhushold og sjølberging. Uansett er det praktfullt å kjøre båt når været er fint. I går var vi hos min brors familie på hytte i Bohuslän, og fikk en tur med hans relativt nyanskaffede seilbåt. Jeg var veldig flink til å seile, jeg satt nemlig helt stille uten å være i veien for noen, og da jeg ble bedt om å holde fast i en tauende holdt jeg fast i tauenden til jeg fikk beskjed om å slippe. Så seiling, det er noe jeg kan.
I hagen skjer det stadig noe, så det er egentlig like greit at jeg ikke har skrevet om hver eneste blomst eller busk som har sprunget ut. Men etter tur har peoner, valmuer, jasmin og roser blomstret og blomstret av. (Unntatt rosene) Min mikrokjøkkenhage med tomater, mynte og hageblåbær har vokst og forsynt oss med blant annet mynte nok til to cocktailparties der romslige mojitos ble servert. Dessuten er det masse epler på dertil hørende trær, rips på busken med rips og kommende plommer der som de hører hjemme. Med god hjelp av tildels hardt arbeidende sønner, som tildels har revet seg løs fra FIFA 2009, har jeg barbert hagen så den nesten har doblet arealet. Mye buskas og ukjente ugressvekster langs kantene. At jeg ikke drukner i mordersnegler en vanskelig å forstå. Men nå kommer mordermarihøna, leser jeg i Dagbladet, så da får vi frykte den i stedet.
Neste uke skal jeg til Lofoten, og deretter til La Rochelle på Frankrikes vestkyst. Så det er ikke spesielt synd på meg. Jeg hadde ikke likt å tilbringe hele ferien borte, men dette har vært en god blanding. Fredrikstad er ikke noen dårlig sommerby, selv om det kan være kjedelig vær her også.
