Joda, nå har jeg hatt en gressenkemanndag igjen. Sløving, litt hagearbeid, mer sløving og så kino og takeaway. Det mest imponerende med “Inception” var Leonardo diCaprio, musikken og antrekkene. Har ikke sett så mange sharpe dresser siden jeg begynte å se “Mad Men”. Som jeg begynte å se på for noen dager siden. Jeg stoler så på HBO at jeg har kjøpt sesong 2 på DVD før jeg har sett sesong 1. Den ser jeg til gjengjeld halvlovlig streamet på nettet, så det tar sjansen. I alle fall er det mange stramme dresser og stivede skjortekrager der. Uten at jeg skal spoile så mye om filmen slår det meg at det er påfallende likheter på hovedpersonen (spilt av DiCaprio) sitt forhold til sin kone i hans to siste filmer, altså “Shutter Island” og “Inception”.

Forøvrig slo det meg noe annet da jeg var på kino: En av de store frustrasjonene med å være voksen og like sjangre som sci-fi, action, thrillere og skrekk, er at jeg ofte er den eneste i salen over 23 år. Og det later til at i motsetning til da jeg var 23 år og gikk på kino, er det nå veldig få i salen som gidder å holde kjeften sin når filmen begynner. En hel generasjon svever i den villfarelse at de sitter hjemme på hybelen til kompisen sin med pils og pizza med dama i armkroken, og kan da skråle om festen i går helt til midt i filmen. Nice.

Noe annet du ikke bør gjøre når du presumptivt er voksen, er dette:

Nemlig. Man går ikke med “Onepiece” med hengerompe når man er voksen mann. Selv om det er på butikken. Dette hadde aldri skjedd hvis HBO hadde hatt regien.