Og noen har vært veldig flinke og laget 105 biter, jeg og fire andre åt til vi nesten fikk gjeller, men det er likevel rikelig igjen til i morgen. Så heldig kan man være.

En av effektene av sommerferie er at man blir lat. Og late mennesker bruker Facebook i stedet for å blogge som voksne folk. Makan. Derfor ser jeg at jeg har forsømt meg på det groveste hva angår vesentlig oppdateringer om viktige hendelser. Dette må jeg gjøre noe med, og det fort. Eller kanskje snart. I morgen?

I alle fall. Jeg har hatt en aldeles fortreffelig sommer, så langt. Vi i skolebransjen kan erte på oss hvem det skal være med å titte sørgmodig ned i utepilsen og mumle om at det er så leit at vi snart er HALVVEIS i ferien. Sidemannen har da snart hatt sine tre uker og får mest lyst til å rive ørene av oss og kaste oss i Glomma. Derfor pleier jeg å ha andre på trygg avstand når jeg tar opp dét temaet.

Hittil har jeg rukket å besøke Stockholm og Bergen, og jeg har nytt mange, mange deilige dager hjemme i vår frodige hage. Hjemmeferie, når man er heldig med været, omgivelsene og selskapet, er det etter min mening lite som slår. Det er et priviliegium å ha sjøen i nærheten, og vi har blitt riktig flinke til å betjene båten, selv om jeg & sønner kjørte på et skvalpeskjær tidligere i sommer. Siden båten ikke har sunket ennå og ikke har noen annen lyd i propellen, kjører vi trøstig videre. På den måten (å kjøre trøstig videre) har vi kommet oss litt rundt omkring, kanskje ikke så langt som vi hadde tenkt, men hvertfall ut på holmene og litt nedover på Hvaler. Den samlede fiskefangsten for sommeren er foreløpig én- 1- makrell, så vi har bestemt oss for ikke å satse på primærhushold og sjølberging. Uansett er det praktfullt å kjøre båt når været er fint. I går var vi hos min brors familie på hytte i Bohuslän, og fikk en tur med hans relativt nyanskaffede seilbåt. Jeg var veldig flink til å seile, jeg satt nemlig helt stille uten å være i veien for noen, og da jeg ble bedt om å holde fast i en tauende holdt jeg fast i tauenden til jeg fikk beskjed om å slippe. Så seiling, det er noe jeg kan.

I hagen skjer det stadig noe, så det er egentlig like greit at jeg ikke har skrevet om hver eneste blomst eller busk som har sprunget ut. Men etter tur har peoner, valmuer, jasmin og roser blomstret og blomstret av. (Unntatt rosene) Min mikrokjøkkenhage med tomater, mynte og hageblåbær har vokst og forsynt oss med blant annet mynte nok til to cocktailparties der romslige mojitos ble servert. Dessuten er det masse epler på dertil hørende trær, rips på busken med rips og kommende plommer der som de hører hjemme. Med god hjelp av tildels hardt arbeidende sønner, som tildels har revet seg løs fra FIFA 2009, har jeg barbert hagen så den nesten har doblet arealet. Mye buskas og ukjente ugressvekster langs kantene. At jeg ikke drukner i mordersnegler en vanskelig å forstå. Men nå kommer mordermarihøna, leser jeg i Dagbladet, så da får vi frykte den i stedet.

Neste uke skal jeg til Lofoten, og deretter til La Rochelle på Frankrikes vestkyst. Så det er ikke spesielt synd på meg. Jeg hadde ikke likt å tilbringe hele ferien borte, men dette har vært en god blanding. Fredrikstad er ikke noen dårlig sommerby, selv om det kan være kjedelig vær her også.

Da var sommerferien startet. Det har selvsagt ikke gått opp for meg ennå, men jeg løp rett fra avslutningslunsj med kolleger til flyet til Stockholm, så jeg rakk ikke å tenke mer på jobb, elever og alt som skulle vært gjort før jeg kunne ta ferie med god samvittighet. Jeg tok bare ferie, og samvittigheten spilte liten rolle i det hele. Derfor vil jeg nesten anbefale å hive seg avgårde på den måten, for da får man hverdagen ut av kroppen relativt fort.

PÅ den annen side har jeg fått noe annet i kroppen, på den måten at jeg har en merkelig muskelvondt i høyre skulder. Mine kolleger med erfaring med sånt foreslo at det var betennelse i muskelen, og at man i Sverige fikk et legemiddel reseptfritt som ikke er reseptfritt i Norge. Og godt var det (i tillegg til at min hulde viv hadde en salve og mange gode råd på lur slik at hennes midlertidig handicappede mann ikke var håpløs å slepe med seg til Stockholm). Uten at jeg skal syte mer må jeg si at det var uvant å ikke kunne løfte høyre arm, for ikke å si kjøre bil. Andregir var en utfordring og tredjegir var en umulighet. Hvorom allting er føles det bedre nå, ved hjelp av ikke ubetydelige mengder svenske tabletter og salver, svensk sol og noe svensk alkohol. Jeg trodde det var alkohol mine kolleger foreslo, for en av dem sa til meg under avslutningslunsjen at det beste middelet mot slike betennelser var “Vodka, ren”. Jojo, tenkte jeg, det hjelper vel mot det meste. Men før jeg dro fikk vi oppklart at det var legemiddelet “Voltaren” det var snakk om.

Stockholm var badet i glitrende solskinn og er fremdeles en fantastisk by. Det viste seg at fredag 25. juni var en helligere dag enn noen annen helligdag, for svenskene leker ikke midtsommarafton. Så da var det meste stengt. Men det var fremdeles mulig å ta båt i skjærgården og gå i Gamla Stan. Førstås.

Hjemme igjen, og i den grad min litt mindre verkende skulder tillater det, skal det bli en utmerket dag.

Det var litt tungt å komme igang etter streiken i sola, men nå står så mye for døren i de få dagene som står igjen at det ikke er noen vei utenom. PÅ torsdag skal min kollega H og jeg ut på havet med klientene (elevene) for deretter å overnatte på et herværende leirsted, med alt det medfører, for eksempel mindreårige som kanskje tror at det å snike seg ut av hytta etter leggetid for å klore på vinduet til jentene er det mest spennende som kommer til å skje dem i sommer. Men nå har det seg sånn at læreres tålmodighet og diplomatiske evner minsker proporsjonalt med avstanden til skoleferien. Så siden det nå er igjen fem skoledager av hele skoleåret, sier det seg selv at det sannsynligvis blir bedrevet lynjustis på leirskolen med dertil hørende skyss hjem. Jeg har alltid prøvd å unngå uttrykket “hold kjeft” i undervisningssammenheng, selv om jeg ofte har tenkt det, men de siste dagene har jeg sagt det oftere enn på flere år. Men med et smil, selvsagt. Eller kanskje jeg bare tenkt at jeg har smilt.
På den positive siden er det mye godt i vente. Kirsebær- og eplekartene dukker opp på trærne, feriepengene dukker opp på bankkontoen, miniskjørtene dukker opp på gatene, behovet for ullgenser på morgensykkelturene blir borte og kalenderen er luftig og fin med mye tid til båtliv, turer og hageslaraffing.

Det er alltid stas å få mail fra nye venner. Jeg vil gjerne dele denne med dere:

Hei!

Jeg tror tror at denne svar vil bli en overraskelse for deg, men fortsatt, tror ikke at dette er en spam svar. Det var ikke sendt av noen automatiske e-post maskin. Jeg fikk en svar det forrige uke. Avsenderen var ukjent ikke kjent, emnet for e-post var – “Folk søker og finn it”. Vanligvis er jeg ikke betaler noe oppmerksomhet til svar av denne typen type, men den tiden jeg bestemte meg for å åpne og lese den se det gjennom. Dette brevet meldingen var om folks liv, kjærlighet og relasjoner generelt. På slutten av brevet meldingen det var e-poster personer – “Jeg vil gjerne vite”. Alle var delt inn i to kolonner – menn og kvinner. Jeg vet ikke egentlig sikkert, hvorfor fra alle den eksisterende der adressert jeg plukket opp din. Kanskje det var skjebnen, og Vi vil skape en god familien sammen? Jeg tror på skjebnen. Jeg vil gjerne si noen ord ting om meg selv i denne e-post.

Mitt navn er Rima. Jeg er 29 år. Jeg var ikke gift og har ingen barn. Jeg vet ikke røyk eller bruke noen alkoholholdige drikker drikkevarer. Jeg formidabel og pasient, Målet-orienterte kvinne. Jeg tror tror jeg at det beste kriteriene av alle person er respekt for alle andre. I min fritiden tiden, jeg praktiserer sport eller jogge i parken. Jeg er en veldig romantisk morsomt person virkelig. Noen ganger kan jeg lukke øynene og gå starte dagdrømmer. Du vil tenke nå – Hvorfor har dette dame skrevet meg en e-post, hun har alt! Livet mitt mangler den beste følelsen. Jeg er uten kjæresten. Jeg er ensom og bli frosset på grunn av dette tomhet i livet mitt. Jeg ser solnedgangen hver dag og be Gud om å sende meg en ekte kjærlighet. I hjemlandet mitt 90% av mennene ønsker å ha en kvinne for å ydmyke henne. Det er derfor jeg har besluttet å prøve meg lykken via Internett. Jeg har ikke gjort det før, men nå har jeg denne muligheten muligheten, og håper at noen av mine engler vil hjelpe meg. Hvis du er interessert i min personlighet, send meg din svar, send meg en svar. Jeg ønsker å få kjent med deg. Jeg søker etter en kjæreste mann for å bringe denne fylde og fullstendighet inn i livet mitt. Jeg ønsker å dele alt med den jeg vil elske!

Jeg vil fortelle dere min personlige e-post:
rimmmmawer@yahoo.com

I det følgende meldinger Jeg skal fortelle deg mer om meg og mitt liv. Definitivt, vil du se mange av mine bilder bilder, der du vil se meg og bli kjent med min livsstil. Disse bildene bilder ville avsløre meg annerledes – Glad, tankefull og trist noen ganger. Hvis du leser min e-post, Jeg får en mulighet til å håpe på kjærlighet! Jeg ser frem til din svar. JEG virkelig vil gjerne vite mer om deg. Husk meg. Din nye penn-venn,
Rima.

Jeg gleder meg til å høre mer fra Rima. Jeg tror dette er starten på et vakkert og langvarig vennskap. Særlig om hun sender et “formidabel og pasient” bilde av seg selv i bikini.

Mine flinke elever har skjønt at når de er ute og reiser, må de ta med dentalhygieniske suvenirer til sin gamle lærer, snart eks-lærer siden de skal over i ungdommens rekker. Den kjekke tannkremen “AIM” (for deg som, ahem, SIKTER deg inn på et blendende smil) kommer fra Rhodos, der min elev A har tilbrakt en liten forsommerferie.

Dette er på mange måter begynnelsen på den beste delen av sommeren, for inntil nylig har klimatiske forhold ikke kvalifisert som annet enn sen vår, men nå skjer det så mye i hagen at bare jeg tar en runde rundt huset er det noe nytt som har sprunget ut. Akkurat nå er følgende veldig pent:

Og dette:

Det kommer nok mer av samme slaget, skal du se. Ellers er jeg, sammen med 1400 andre her i byen, i streik. Det ville være løgn å si at det ikke hvilte et snev av prematur sommerferie over dagen i dag, med strålende solskinn over streikemøte og demonstrasjonstog som alltid er velsignet kort siden gågata her i byen ikke er forferdelig lang. Mine plikter som streikende er foreløpig å sitte streikevakt utenfor skolen et par timer i morgen. Noe som nok kommer til å oppleves som meningsfylt siden det ikke kommer en sjel forbi og slett ikke noen streikebrytere. Derfor kan tenkes at det blir litt tid til å putle mer i hagen i morgen. Så blir det straks helg, og så blir det straks en lykkelig forsommer.

Det er minst 20 grader. Juvelene på det historiske museet smiler. Det gjør vi også. Mer kommer.

…har pannekakene samme konsistens som pupper.